Tenkestund

Okey. Da var vi igang. FOR NOEN UKER. Alt har bare vært så forvirrende. Ingenting har vært som jeg ønsket.  Jeg har ikke orket noen ting. Alt har være vært helt dritt. Jeg har aldri vært så usikker på fremtiden min som jeg er nå. Dagene mine har gått fort, men samtidig sakte. Jeg har prøvd og satse mer på skolen etter en lang periode med avslappning og "skulking" om jeg kan kalle det for det. Jeg har vært sliten og trøtt etter alt som har skjedd med meg. Jeg har rett og slett hatt det kjempe ille og nå er jeg endelig på vei opp. Men uten framtid. Hvorfor lurer du på? Nei det vet jeg ikke selv engang. 

 

Jeg kom hjem fra en helt utrolig fantastisk kor tur. Alt var kjempe bra.  Men midt på natta slettet jeg  ALLE videoene mine på både hovedkanalen min og vloggkanalen min. Helt uten videre. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, men det bare ble gjort. Jeg har i lang tid vurdert og slutte med både youtube og blogg. Det har rett og slett blitt mer kjedelig å drive med. Jeg tror youtube var noe jeg gjorde for å prøve og finne litt ut av hvem jeg var og for å prøve nye ting. Være litt annerledes. Men så ble det mer til et stress enn noe morsomt å holde på med. Kanalen min økte og økte og tilslutt følte jeg at jeg måtte imponere for å legge ut en video. Videoene mine tok lengre tid å lage og redigeringen kunne ta opptil 1 uke å få gjort ferdig.

Jeg har alltid vært en jente som liker å vise seg fram. Da jeg var 10 år og var på skirenn med bygda, ropte jeg til bestevennen min Eirin: EIRIN VI ER SØSTRE! GUD ER VÅR FAR!! Jeg strakk hendene opp i lufta og alle stod å lo av meg, Dette var kjempe stas for meg og jeg stod å smilte. Men når mobbingen kom og jeg ble mobbet for å være "den jeg er" startet jeg å bry meg om hva de sa. men det var aldri noe jeg viste. Jeg visste at alt ville gå over av seg selv. Og det gjorde det også. I en stund. 

 

jeg har opplevd mobbing av både youtube og blogg. Bilder av meg som henger i gangene av fjeset mitt oppå ole brumm kroppen. Jeg hører folk som sier bak ryggen min: " Halo alle samma, og velkommen til en ny video her på hovedkanalen min". Dette er hva jeg sier i begynnelsen av vær eneste video. Det er en ekkel følelse av de rundt deg viser seg for å være noen helt andre enn det du tror. Du tror du har en venn og han/hun går bak ryggen og snakker dritt om det du liker å gjøre. 

 

Selvfølgelig har jeg ikke sluttet med youtube fordi 3-6 personer snakker fake om meg. Alt gjør med frustrert. Til og med mamma kan irritere meg blå i hode av de små kommentarene om at jeg må endre på skrivefeilene på bloggen. Jeg har ønsket en forskjell i livet mitt og jeg tror dette er starten. Når noe er over, starter noe nytt. dette er bare starten på noe helt fantastisk. Jeg tror at jeg kommer til å forandre meg. På et eller annet vis. Hvordan jeg skal gjøre det har jeg ikke peiling på. Fra nå av kommer skole forran alt annet. Jeg skal jobbe rampa av meg for å få bra karakterer jeg kan være fornøyd over. Jeg skal gjøre vær eneste lekse, ha med alt jeg trenger til skoledagen og legge med tidligere en 12 på natta. Livet mitt skal få en ny side jeg kan være fornøyd over. 

 

Jeg er kjempe usikker på om jeg skal fortsette med youtube. Det var kjempegøy og gjøre det. Jeg fikk nye venner og koselige meldinger nesten vær dag.  Jeg følte at youtube var en kjempebra måte for meg å både vise meg selv på og spre ut kreativiteten min. Jeg likte å være en ny ting vær eneste dag. Verden gikk aldri tom for å lære meg noe. Jeg våknet  vær dag og kunne kjenne at jeg hadde noe å leve for oppe i alt denne negativiteten som behersket livet mitt. Jeg ville ikke at den skulle ta overhånd så jeg utfyllte dagene mine med masse stress. Videoer annen vær dag, bloggpost med bilder og trening. Men det ble for mye. Det værste er jo at jeg vurderet og kutte bort alle tre. Men jeg er så usikker. Hva jeg vil med framtiden min. Hvilken VGS jeg skal gå på og hvilken linje. Om jeg vil gå på media eller drama.  Drama er noe jeg elsker. Jeg elsker skuespill og å være noen andre. Bevege kroppen uten å slite meg ut. Men media er noe som er:  1. lettere  2. gøyere  3. mer utfordrene i en hverdag.

Jeg liker utfordringer. Så lenge de ikke drar meg ned. Noe jeg dessverre ikke kan finne ut av før jeg har prøvd det.  Det er vanskelig å ta hverdagens små utfordringer. Det kan være tøft og slitsomt, kjedelig, kleint og man kan være redd for at det skal gå galt. Men jeg kan si deg en ting. Da jeg startet med Youtube og blogg hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle falle så i smak. Jeg har hatt det så gøy. Sammen med venner og familie. Fotoshoot, video inspillinger. Alt.  Noen av vennene mine har virkelig vært der og støttet meg. Jeg har virkelig hatt en super opplevelse. Om youtube blir noe jeg fortsetter med vil tiden vise. Det er ikke noe jeg kan bestemme meg for. Om det er et savn i hverdagen vil jeg nok ta en liten stund og lage videoer igjen. Nå er alt jeg trenger en god pause og bare slappe av. Jobbe med skole og meg selv. Være en god venn for de som trenger en. 

 




 

Takk for alt! 

- IDA SOFIE SIER HADE <3

 

6 kommentarer

cholife

23.03.2015 kl.21:23

Et så utrolig inspirerende innlegg. Flott skrevet.

Ida Sofie

23.03.2015 kl.21:25

cholife: Tusen takk <3

Silje

23.03.2015 kl.21:33

Du er helt fantastisk Ida Sofie❤️ Er alltid her for deg, husk det! Loveyou with all my heart❤️

Ida Sofie

23.03.2015 kl.21:36

Silje: Silje <3 love u too <3 <3

Betty

06.04.2015 kl.18:34

Du er fantastisk Ida! Du er såå inspirerende ,å vakker. Ikke slett meg på snapchat daa;3 <3 Neida det får du nesten bestemme selv om du viil eller ikke. Er her for deg, om du trenger det!<3

Ida Sofie

09.04.2015 kl.21:47

Betty: Tusen takk! <3 Så herlig og takknemelig dere får meg til å føle! Skal ikke slette deg på snapchat nei ;)

Skriv en ny kommentar

hits